Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 14. - 16. juni 2019

Forsvar desentralisert utdanning

Landsstyret i Rødt støtter kampen mot forslaget som rektor ved Nord universitet har lagt fram til ny struktur for studiesteder. Forslaget betyr nedlegging av den over 100-årige lærerutdanninga på Nesna, og den desentraliserte sykepleierutdanninga i Sandnessjøen, Stokmarknes og Namsos. Samtidig ser vi at folk har fått nok, og nå reiser seg mot sentraliseringskreftene og de som sitter på toppen og tar avgjørelser enten det er rektor og styret i Nord universitet eller de som har det overordnede ansvaret – Regjeringa.

Dette forslaget rammer Helgeland spesielt hardt. For Nesna kommune og lokalsamfunnet der vil en nedlegging være en katastrofe. Forslaget innebærer en sentralisering som vil svekke tilgangen kraftig på kvalifisert arbeidskraft i skoler, barnehager og helsetjenester.

Nord Universitet ble etablert ved sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen på Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag etter et kraftig fusjonspress innenfor universitets- og høgskolesektoren for få år siden. Nå ser vi konsekvensen av Regjeringas politikk tydelig. Etter økonomisk sulteforing med umiddelbare krav om kompetanse og forskningsmengde på linje med veletablerte universiteter, foreslår universitetsledelsen nå nedlegging av flere studiesteder.

Lærerutdanninga på Nesna har vært avgjørende for å sikre kvalifiserte lærere i Nordland. Nedlegging er helt absurd i en situasjon med stor lærermangel. I tillegg har mange lærere behov for videreutdanning etter at Stortinget presterte å avskilte nesten 40 000 lærere for 4 år siden gjennom å vedta nye kompetansekrav med tilbakevirkende kraft.

Det mangler over 600 sykepleiere i Nordland. Dette gjør det vanskelig for mange kommuner å rekruttere til de stillingene som trengs for bl.a. å kunne ha en god eldreomsorg. Da blir det fullstendig ulogisk å legge ned den desentraliserte sykepleierutdanninga i Sandnessjøen. En undersøkelse viser at 93 % av de på Helgeland som tok sykepleierutdanning i Sandnessjøen i 2000-2015 blir boende i regionen. På den måten bidrar utdanningstilbudet til å sikre gode helsetjenester for befolkningen.

Rødt vil ha levende distrikter der folk kan bo og arbeide. Da trenger vi et desentralisert utdanningstilbud som gjør at folk som vil ta utdanning kan fortsette å bo der de bor.Dette er særlig viktig for mange kvinner som vil ta utdanning i voksen alder. Da får også kommunene tilgang på bl.a. de lærerne og sykepleierne som trengs for å sikre gode tjenestetilbud.

Sentralisering og avfolking av distriktene er ingen naturlov. Derfor kan vi snu denne utviklinga.

Landsstyret i Rødt støtter den videre kampen for å opprettholde og videreutvikle den desentraliserte utdanninga både på Helgeland og andre steder. Vi krever at Regjeringa tar ansvar og tilfører nødvendige midler for at Nord universitet kan oppfylle sine forpliktelser overfor befolkningen de skal betjene.

Ja til pensjon fra første krone i helseforetakene

Rødt støtter streiken og de ansatte i helseforetakene sitt rettferdige krav om pensjon fra første krone. Flere tusen ansatte i norske sykehus har så lav stillingsprosent at de ikke får pensjonsopptjening. 75 prosent av dem som rammes er kvinner, med små stillinger og lav lønn. Dette innebærer også at de ikke omfattes av forsikringsordninger knyttet til uførhet og til etterlatte ved død.

Dette er et prinsipielt viktig krav for alle, merkelig da at det skal være så prinsipielt viktig for arbeidsgiver å ikke innfri kravet. Kostnadene ved å innføre en rettferdig pensjon for alle i sykehusene er minimale, slik også arbeidsgiver har bekreftet.

Etter pensjonsreformen fremstår det jo som en enorm selvmotsigelse at ikke all lønn skal være pensjonsgivende. Pensjonsreformen innebar en stor omfordeling mellom de som er friske og lever og jobber lenge, og de som ikke gjør det. Som en konsekvens av pensjonsreformen ble også den såkalte «besteårsregelen» fjernet. I praksis innebærer dette at deltidsansatte kan miste flere år med opptjening.

Hvis ansatte i helseforetak fortsatt hadde vært fylkeskommunalt ansatte, slik de var før innføring av foretaksmodellen, ville de vært omfattet av samme bestemmelser som i KS-området - nemlig en 0 % - grense. I kommunal sektor tok man konsekvensen av at arbeidsretten i 2013 kjente en tidligere grense i KS-området for diskriminerende. Her må helseforetakene følge etter!

Ansatte i helseforetak er ikke alene om å være omfattet av denne diskriminerende innmeldingsgrensen. Både privat og statlig sektor har samme diskriminerende ordning. Kampen for å sikre pensjon og ikke minst pensjon fra første krone er dermed en viktig kamp for alle fagorganiserte og arbeidsfolk.

Rødt mener den kampen dere nå tar i helseforetakene er en kamp for alle, dere går nå i spissen, og vi ønsker dere lykke til i kampen videre.

La Abbasi- familien bli

Rødts landsstyre ber regjerninga gripe inn for å sikre at Abbasi-familien får bli i Trondheim og Norge. Afghanistan er ikke et trygt land, familien har sterk tilknytning til Norge, og vi mener det er umenneskelig å deportere denne familien.

Et helhetlig og verdig helsetilbud til psykisk syke

Mennesker med psykiske lidelser skal behandles med respekt og verdighet. Dette betyr at det må skapes kontinuitet i utredning og behandling, slik at relasjonell tillit kan bygges opp. Kun på den måten kan pasientenes og deres pårørendes behov ivaretas.

De siste 20 årene (under foretaksmodellens markedsstyring) er antallet døgnplasser i psykisk helsevern halvert, sett i forhold til befolkningsveksten. Samtidig vokser antall kommersielle private aktører. Behovet for psykisk helsehjelp har økt betydelig og har flere årsaker: folk skrives ut før de er ferdigbehandlet, flere fengselsinnsatte har psykiske lidelser, nye restriktive regler for bruk av tvang ved alvorlige psykiske lidelser, flere eldre med alderspsykiatriske lidelser, flere traumatiserte flyktninger og nye rustrender med sentralstimulerende midler.

I 2015 ble de påvist at 4 av 10 pasienter som blir søkt til sikkerhetspsykiatrisk avdeling, får avslag. Det altfor lave antallet døgnbehandlingsplasser og stramme budsjetter fører til at avdelingene presses til å skrive ut pasienter før de er friske. Det fører til mange reinnleggelser, svingdørspasienter som aldri får den behandlingen som kunne gjort dem mer stabile på sikt. Denne pressituasjonen fører til et økende antall voldsepisoder og trusler om vold, noe som betyr sterkt slitasje på både pårørende og behandlingspersonalet og fører til personellflukt.

Rødt vil stille krav om:

• En betydelig økning i offentlige psykiatriske døgnbehandlingsplasser, og antall behandlerstillinger i psykisk helsetjeneste. Helseministerens «gylne regel» om sterkere økning av midler til rus og psykiatri enn somatikk er foreløpig bare prat.
• Et forbud mot nedleggelse av de offentlige distriktspsykiatriske sentrene og nedbygging av slike under dekke av sammenslåinger.
• En betydelig økning av antall stillinger ved offentlige distriktspsykiatriske sentre for å kompensere for de nye oppgavene disse pålegges gjennom innføringen av de såkalte «pakkeforløpene».
• Et nasjonalt råd for psykisk helsevern, bestående av behandlere, forskere, organisasjoner for pasienter og pårørende. Dette rådet kan peke på mangler og utfordringer i det psykiske helsevernet, regionalt og nasjonalt, og anbefale tiltak, og melde ifra om de regionale helseforetakene foretar prioriteringer som svekker psykiatrien i stedet for å styrke den.
• Ressurser til å bygge opp kompetente kommunale fagmiljøer for psykisk helsevern innen allmenhelsetjenesten og at denne ressurstilførselen ikke finansieres ved å ta midler fra spesialisthelsetjenesten.
• At det etableres solide lokale fagteam som kan behandle bosatte flyktninger med krigstraumer. Slike team kan også gi veiledning til øvrige lokale helsearbeidere og – når det gjelder mindreårige flyktninger - til skolene.
• De nye tiltakene må evalueres av mennesker med erfaringsbakgrunn fra behandlingsarbeid. Ingen nye tiltak må gjennomføres uten at det foreligger grundige konsekvensutredninger ledet av fagfolk med behandlererfaring.
• At medisinbruk ikke skal bli en erstatning for manglende fysisk kontakt og behandling av fagperson.

Gjenopprett den statlege arbeidsmarknadsetaten

Raudt vil gjenopprette den statlege arbeidsmarknadsetaten, med monopol på formidling av arbeidskraft og med arbeidskontor på kommune- og fylkesnivå.

Etaten si overordna oppgåve, er å bidra til full sysselsetting, gjennom å ivareta både verksemdene sine arbeidskraftbehov og å styrke dei arbeidssøkande sine kvalifikasjonar.Etaten skal ha god kontakt med verksemdene og kjennskap til deira arbeidskraftbehov, både i privat og offentleg sektor og i ulike bransjar og landsdelar.

Dei arbeidssøkande skal få tilbod om kvalifisering og opplæring som bidreg til geografisk og yrkesmessig mobilitet og som er i samsvar med private verksemder og offentlege etatar sine arbeidskraftbehov på kort og lang sikt.

Etaten skal ha ansvar og ressursar til å kunne ivareta målsettinga om full sysselsetting i heile landet. Alle skal ha rett til arbeid og bidra til den samfunnsmessige verdiskapinga. Arbeidssøkarar med nedsett arbeidsevne, skal bli tilbydd kvalifisering og nyttige arbeidsoppgåver som samsvarar med arbeidsevne, erfaring og interesser.Lønna skal følgje den aktuelle bransjen sin tariffavtale.Det må opprettast arbeidsplassar, drivne og eigde av det offentlege eller av frivillige ikkje-kommersielle organisasjonar som ivaretek denne samfunnsoppgåva.

Arbeidsmarknadsetaten skal vere korporativt samansett med representantar frå arbeid, stat og kapital i styrande organ, etter modell frå den norske og svenske arbeidsmarknadsetaten, slik desse fungerte før innlemming i EØS og EU.

I dagens EU- og EØS-regime, med marknadsstyrt sysselsettingspolitikk, har vi fått ei kraftig forskyving av styrkeforholdet mellom arbeid og kapital.I dette bildet kan ein statleg arbeidsmarknadsetat gjenopprette noke av styrketilhøve mellom arbeid og kapital til arbeidaranes fordel.

Det må setjast ned eit utval som arbeider med kva ressursar etaten skal råde over og korleis den skal byggjast opp, for å vere føremålstenleg.

Ny kurs for mineralutvinning - nei til sjødeponi

Raudt meiner at mineralutvinning må byggja på reelle, langsiktige og etiske behov. Driftsmetodar må veljast ut frå minimering av naturinngrep. Vi må styre mineralutvinninga ut frå behova til miljøet og framtidige generasjonar. Vi kan ikkje tillate at kortsynt grådigheit kontrollerer utviklinga.

• Raudt seier klart nei til å dumpa overskotsmassar frå gruveindustrien i hav og fjordar.
• Raudt stiller krav til underjordsdrift framfor ope dagbrot og fjerning av fjelltoppar der, det er praktisk mogleg. All utteken steinmasse skal klassiferast som ressursar som skal utnyttast eller lagrast for bruk i framtida.
• Raudt seier nei til privatisering av våre felles naturressursar, og til den Klondike-stemmninga som gjeldande mineralstrategi og lovverk legg opp til for mineralnæringa. Derfor er det nødvendig å endra på minerallova.

Med Førdefjorden står vi framfor eit val om kva som skal vera modellen for gruvedrift i Norge i framtida. Dersom modellen med sjødumping, ope dagbrot og miljøøydelegging blir godkjent, blir det fort ein modell for framtidas gruvedrift. Det er ein utvikling Raudt ikkje ynskjer.

Raudt seier nei til Nordic Mining og Nussir sine planar om gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden og i Repparfjorden.

Rødt krever oppdaterte helsetjenester for transpersoner

Rødt støtter kampen for transpersoners mulighet til å leve et verdig og fritt liv i Norge. Å være transperson i Norge byr på mange ulike utfordringer i møte med lege eller andre helsetjenester. Kravet om å fjerne reproduktive organer for å kunne endre juridisk kjønn har heldigvis blitt avskaffet, og dermed slipper de som ikke ønsker det å bli tvangssterilisert. Men samfunnet bygger fremdeles på en gammeldags forståelse av at det kun finnes to kjønn, som hver har sine funksjoner. Dette medfører at alle som som ligger midt mellom disse to eller utenfor kategoriene ofte har et problematisk møte med helsevesenet. Det er ikke en selvfølge at verken legen eller andre behandlere har nok kompetanse om hva det vil si å være trans, eller om hvilke behov man har.

For å få rett på behandling fra det offentlige i dag kreves det i praksis at man oppfyller kriteriene for diagnosen transseksualisme. Det er kun Rikshospitalet, Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) som diagnostiserer og tilbyr denne type behandling. NBTS har en forståelse av kjønn som ikke gir rom for å leve mellom eller utenfor kategoriene mann og kvinne. Alternativet for mange er å betale for behandling av egen lomme, eller å ikke få behandling.

Rødt vil ha et samfunn der alle fritt kan velge, og leve ut, eget kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, og vi krever derfor at:

• Det skal opprettes flere helsestasjoner for LHBT i Norge.
• Behandlingsmonopolet til Rikshospitalet må avskaffes.
• Leger og helsepersonell skal skoleres for å sikre at alle innehar oppdaterte forståelser av kjønn.
• Helsevesenet følger de nye internasjonale diagnosemanualene der transseksualisme og kjønnsidentitetsforstyrrelser er tatt ut, og en annen og mer oppdatert forståelse av kjønn fremmes.

Norge trenger en handlingsplan mot muslimhat

Den nåværende regjeringen planlegger å legge frem en handlingsplan mot rasisme, etnisk og religiøs diskriminering, høsten 2019. Rødt etterlyser et tydelig standpunkt mot muslimhat i dagens regjering. Regjeringen har en egen handlingsplan mot antisemittisme. Det er bra, men regjeringen må også vise at den tar hets mot muslimer på største alvor.

Regjeringen støtter den muslimfiendtlige bloggen Human Rights Service over statsbudsjettet, og har også statsråder som bidrar til spredning av negative holdninger mot muslimer. De har heller ikke nevnt muslimfiendtlighet i sin rapport om norske myndigheters arbeid mot rasisme og diskriminering, til FNs komité for eliminering av rasediskriminering (CERD). På bakgrunn av dette er vi skeptiske til om den varslede handlingsplanen kommer til å ta muslimhat på alvor. Rødt krever også å kutte støtten til Human Rights Service.

Ifølge en undersøkelse fra HL-senteret, gjennomført i 2017, svarte 39 prosent at de mener at «muslimer er en trussel mot norsk kultur», 42 prosent at de mener «muslimer ikke vil integreres i det norske samfunnet», og 48% mente at «muslimer selv har mye av skylden for økende muslimhets». Andre undersøkelser gir også grunn til bekymring. I Integreringsbarometeret har omtrent halvparten av respondentene oppgitt at de er skeptiske til muslimer, både i 2017 og 2018. I en Ung i Oslo-rapport fra 2015 svarte 6 av 10 at de mener det foregår en krig mellom Vesten og islam, og i en TNS-undersøkelse fra samme år sa nærmere 50% seg enige eller delvis enige i at islam utgjør en trussel mot norsk kultur. Mange høyreekstreme har utpekt islam og muslimer som sin hovedfiende. Fiendebildet som tegnes av muslimer, blir brukt av høyreekstreme til å mobilisere, både nasjonalt og internasjonalt.

Kommentarfeltene i sosiale medier flommer over av hatytringer rettet mot innvandrere og personer med utenlandskklingende navn, spesielt muslimer. Et nylig eksempel på dette så vi da vår statsminister la ut en kondolanse på sin Facebook-side, i forbindelse med massedrapet på muslimer i New Zealand. Etter kort tid måtte posten slettes, da det ikke lenger var mulig å holde kontroll på de hatefulle kommentarene posten medførte. I all hovedsak var hatet rettet mot muslimer. Mange muslimer i Norge opplever konkrete voldsangrep, hets og trusler. I tillegg opplever muslimer diskriminering på bolig- og arbeidsmarkedet, barn opplever mobbing i skolen, og muslimer rapporterer opplevelse av «utenforskap».

Terskelen for å trakassere både muslimer og personer som antas være muslimer blir stadig lavere – både på internett og i det virkelige livet. Muslimhatet har altså en glidende overgang til rasisme generelt. Dette kan få konsekvenser for de som blir utsatt i form av frykt, lav selvtillit, angst og håpløshet, men det kan også bidra til å skape motkulturer og i verste fall ekstremisme og hat mot majoritetssamfunnet. Muslimer i Norge er egentlig en liten minoritet. Ifølge tall fra SSB definerer omkring 4-5% av befolkningen, eller 150 000 - 200 000 personer, seg som muslimer. Dette er ¼ av alle innvandrere i Norge. Likevel får man et annerledes inntrykk i media. Ervin Kohn påpekte under krystalnattmarkeringen at propagandaen som er rettet mot muslimer, likner den som ble brukt mot jøder i forkant av Holocaust. For å synliggjøre hvordan normaliseringen av rasisme foregår brukte han metaforen om frosken som ikke kan drepes ved å kastes i en bøtte med kokende vann, den vil reagere på varmen og ta seg ut. Men hvis den varmes opp sakte blir den liggende til den kokes og dør.

Vi må ikke venne oss til muslimhatet. Tiden er overmoden for at regjeringen viser hvor grensa for muslimfiendtlige handlinger går. Regjeringen må også vise muslimer i Norge at deres rettigheter står like sterkt som den øvrige befolkningens rettigheter. Derfor krever Rødt krever en nasjonal handlingsplan mot muslimhat.